I ødemarken «out-back»
Mandag 17. februar
Vi dro fra Sydney til midten av Australia. I Australia kaller man det området «out -back», det er aboriginernes land. Aboriginerne er urinnvånerne i Australia, det var de som var her først.
Da jeg kom ut av flyet i Ayers Rock så var det kokvarmt, og 1000000 fluer over hele meg, så jeg løp til flyplassen. Men det var nesten like mange fluer der inne.
De fleste menneskene hadde på fluenetting. Men siden vi ikke hadde det måtte Linnea og jeg vi bruke mammas hårbånd over nesa og munn, som to gærninger som ville være banditter. Det var ingen hus å se, bare sand. Vi kjørte lenge uten å se noe annet enn rød sand. Endelig var det en pause, og da fant vi en butikk som solgte fluenetting. Heldigvis! Da slapp vi å se ut som banditter!
Etter pausen kjørte vi videre til Uluru. Det er et av aboriginernes hellige fjell. Det stikker rett opp fra sanden og er helt rødt. Siden det er hellig fikk vi ikke lov til å ta på det, klarere på det eller ta så mange bilder. Aboriginerne tror at Uluru er det første fjellet i verden, og at de første menneskene og dyra kom ut i fra dette fjellet.
Vi var med i en reisegruppe med noen andre, men Linnea og jeg var de neste barna. Det var kult. I solnedgang skiftet Uluru farge, den ble litt blå og litt lilla. Det var kjempefint. Etter at sola hadde gått ned kjørte vi til campen og spiste kenguru-bolognese.
Guiden vår sa at de som ikke ville sove i telt kunne sove i swag( en type sovepose med madrass). Pappa og jeg ville prøve swag, men så ble det sandstorm i løpet av natten, så da ble det litt telt også.
Kl. 04:00 tirsdag 18. februar.
Guiden vekka alle med musikk. Så spiste vi frokost, også dro vi avgårde for å se på soloppgangen. Det var fint å se sola gikk opp ved Uluru. Det som ikke var fint var at fluene kom når sola sto opp... Denne dagen skulle vi gå på tur -eller på hike - på et annet hellig fjell. Det het Kata Tjuta og var enda større enn Uluru. Og enda helligere for aboriginerne. Selvom vi ikke var aboriginere fikk vi lov til å gå på tur på selve fjellet. Turen var ikke så lang, men det ble veldig varmt. Det var over 40 grader, så. jeg måtte drikke vann hele tiden. Jeg drakk en hel liter! Etter turen kjørte vi ganske langt for å komme til neste leirplass. Den var kjempefin. Mamma og jeg delte telt.
Vi gikk en kort tur til for å se på solnedgangen over ørkenen. På turen ble jeg kjent med ei jente og en mann fra Sveits som het Claudio. Da vi gikk ned mot campen så vi en dingo. Det er en villhund og finnes bare i Australia. Om natten hørte vi dingoene ule rett ved teltet vårt.
Kl. 04:00 onsdag 19. februar
I dag ble vi også vekket av musikk. Det gjorde at det ble litt lettere å våkne opp. I dag skulle vi gå den lengste turen vår. Da måtte alle ha med 3 liter med vann i sekkene, for det skulle bli enda varmere enn i går. Turen gikk gjennom «kongenes dal» og var superfin. Jeg ble litt sliten. Etterpå måtte vi til bussen og da sov jeg som en stein. Da jeg våknet var jeg på en kamelgård. Og der fikk Linnea og jeg lov til å ri på kameler. Det var veldig rart! Det var litt som å sitte på en menneskerygg. Linneas kamel gikk bak meg og lukta på meg hele turen. Etterpå fikk vi mate dem med gulrøtter. Så fikk vi en is og kjørte til hotellet vårt i Alice Springs.
Flott Alma! Det ble for mange fluer så noen telling orket jeg ikke! Tenk på deg med både fluer og varme! Gleder meg til neste blogg fra deg! Morfar
SvarSlett